Trygg på sjøen: Slik finner du den rette redningsvesten

• 50N-Westen: De fungerer som svømmehjelp. En selvstendig vending av en bevisstløs kropp i vannet er ikke mulig. Disse vestene er spesielt egnet for erfarne svømmere i nærheten av kysten og mulige hjelpere.
• 100N-vester: Også disse vestene er kun begrenset beskyttende mot besvimelse. Dette avhenger sterkt av klærne som bæres og hvordan den berørte personen ligger i vannet. De bør derfor kun brukes i innlands- eller beskyttede områder.
• 150N-Vesten: Vester i oppdriftsklasse 150 Newton er egnet for alle farvann. Når man bærer tungt værutstyr, er de imidlertid bare delvis beskyttende mot bevisstløshet. Denne klassen er minimum for alle som er offshore.
• 275N-Westen: Disse redningsvestene er egnet for alle typer farvann. Selv med dårlig vær-klær og vanskelige forhold er redningsvester i denne oppdriftsklassen sikre mot bevisstløshet.

I virkeligheten avviker verdiene ofte fra DIN-klassene. For eksempel Baltic Legend. Den faller riktignok under 150-Newton-klassen, men har faktisk 165 Newton. Dermed har den mer oppdrift enn det som er foreskrevet for sin klasse.

Dette bør du tenke på når du kjøper redningsvesten din

Det første spørsmålet før du kjøper en redningsvest bør alltid være: Hva har jeg tenkt å gjøre? Kystseilere som hovedsakelig seiler i godt vær, har andre krav enn havseilere som også kan havne i en storm. Dette svaret avgjør deretter valget av riktig Newton-klasse. Havseilere bør velge redningsvester i oppdriftsklassen 275 Newton. Med mer oppdrift er det også nødvendig med en større patron. Dette fører til høyere vekt og delvis mindre bærekomfort, noe som gjør at vesten ofte blir liggende i skapet. Men: En redningsvest i skapet redder ingen liv. De som har tenkt å la den tunge oljehyren ligge i vesken, er derfor også godt tjent med 150N-klassen.

Totalt sett må oppdriften være sterk nok til å snu personen i vannet på ryggen i tilfelle bevisstløshet og deretter holde munn og nese så langt som mulig over vannet permanent. Her gjelder: Jo større avstanden fra hodet til vannet er, desto bedre!

Menneskets kroppsvekt spiller for øvrig ingen rolle ved valg av oppdriftsklasse. Mennesker flyter alltid likt i vannet, bare hodet med en vekt på cirka fire til seks kilo må holdes pålitelig over vannet. Klærne med sine luftlommer har større innflytelse. Grunnregelen er: Jo mer (uværs-)klær som bæres, desto større er den nødvendige oppdriften. 

Utstyret til redningsvesten

Ved siden av oppdriften til redningsvesten spiller også den respektive utstyringen en stor rolle. Også her gjelder: Jo mer presist jeg kan navngi planen min, desto lettere blir valget. En motorbåtfører trenger for eksempel ikke en livline, da det ofte mangler festepunkter. En seiler derimot vil helst ikke være foruten.

Viktige faktorer ved valg av redningsvest er: Den automatiske enheten med patron, oppbyggingen av flytekroppen, sprayhetten, nødlyset samt utformingen av liv-, skritt- og redningsbelte.

• Den automatiske enheten med patron: Det er fornuftig å sørge for at redningsvesten har et lyssystem og et inspeksjonsvindu når du kjøper den. Dette gjør det tydelig ved første øyekast om systemet er klart til bruk. I tillegg bør vesten også kunne utløses manuelt, noe som kan være interessant for eksempel ved regattaseiling. De som er ute på lengre turer, må også ha fokus på reservedeler: Kan vesten reaktiveres manuelt etter utløsning, eller må hele automatikken eventuelt byttes av fagfolk? Ved kjøp av reservepatroner bør man også sørge for at de passer til vestens oppdriftsklasse.

• Flyteelementet: Flyteelementet sørger for oppdriften. En stor del av det befinner seg foran brystet for å snu personen i vannet pålitelig til en besvimelsessikker posisjon. Bare en liten del befinner seg i hode- og nakkeregionen. Flyteelementet i redningsvesten må være utstyrt med en ventil som gjør det mulig å slippe ut luft eller blåse opp vesten. I tillegg bør det ha en signalfløyte og refleksstriper. På mange vester er det valgfritt, men en absolutt fornuftig tillegg: Nødlyset. Det aktiveres ved kontakt med vann og lyser deretter i åtte timer, noe som gjør det betydelig lettere å finne personen i vannet.
  
• Lukkemekanismen på redningsvesten: Selv om det kan virke ubetydelig, spiller lukkemekanismen på redningsvesten en stor rolle. For det er bare når vesten er rask og enkel å ta på og av, at den faktisk blir brukt. Det er derfor best å unngå ringer som må hektes sammen. Her må ikke bare bredden ofte justeres for å ta den på og av, men det kreves som regel også begge hender. Lukkemekanismen bør kunne betjenes med hansker og kun med to fingre. Med én finger er det fare for at vesten åpnes ved et uhell. I tillegg må den kunne åpnes under belastning, for eksempel hvis noen har hektet seg fast.
  
  
• Lifebelt: For seilere er det uunnværlig at redningsvesten er utstyrt med en Lifebelt, også kalt Lifeline. Den festes til D-ringen på vesten – enten av stoff eller metall. En god Lifebelt har tre karabinkroker som er beskyttet mot utilsiktet åpning. Krokene selv bør være laget av rustfritt stål, da aluminium lider for mye i saltvann. En høykvalitets Lifebelt har også en stressindikator. Denne viser når beltet har vært utsatt for høy belastning, for eksempel ved et fall, og det derfor er fornuftig å bytte det ut.
  
  
  
• Spraycap: Denne hetten trekkes over hodet, for å beskytte luftveiene mot vann fra luften. Slik kan risikoen for sekundær drukning ved innånding av sjøsprøyt reduseres. I tillegg beskytter hetten mot ytterligere nedkjøling. World Cruising Club, som arrangerer Atlantic Rally for Cruisers, krever at alle deltakere har 275N-redningsvester med spraycap.
  
  
• Nødsender: En fornuftig tillegg til standardutstyret på redningsvesten for mange seilere, spesielt langdistanseseilere, er utstyring med en nødsender. Hvis en PLB (Personal Locator Beacon) eller en AIS-MOB-sender er aktuelt, må også vesten ha en tilsvarende holder. Da kan senderen monteres slik at den også aktiveres automatisk ved utløsing og at vesten og senderen ikke hindrer hverandre.
  
  

Hos noen produsenter av automatiske redningsvester, som for eksempel den svenske redningsvestprodusenten Baltic, står forkortelsen SLA for akkurat dette: Sprayhood, Light, AIS. Dette tillegget i navnet betyr altså at redningsvesten er utstyrt med en sprayhette, nødlys og en holder for MOB-AIS eller PLB. Disse kravene stiller også verdensseilforbundet World Sailing til havgående redningsvester.

Setet til redningsvesten

Redningsvesten, enten den er av fast stoff eller automatisk, bør bæres på hver tur. For at det skal være tilfelle, bør den være komfortabel. Produsentene har gjort mye for å oppnå dette de siste årene. Baltic har for eksempel utviklet en redningsvest spesielt for kvinner. Ventilen på Baltic Athena sitter horisontalt under brystet, noe som gjør at denne vesten sitter komfortabelt uavhengig av kroppens form og også for eksempel ved større byste."

En redningsvest i kisten redder ingen liv. I tillegg gjelder det at den bare oppfyller sin hensikt hvis den blir riktig båret. Den sitter optimalt når to fingre passer komfortabelt mellom vesten og kroppen eller klærne. Maksimalt bør en knyttneve passe mellom lukkingen og kroppen. Også skrittstroppen bør sitte tett. Den skal ikke være ubehagelig eller klemme noe, men bør forhindre at vesten sklir opp. Ellers er det fare for at vesten sklir opp og eventuelt klemmer luftveiene eller hindrer vending til en besvimelsessikker posisjon. Uten skrittstropp er det fare for at vesten sklir over hodet hvis den bæres for løst.